17. mai 2011.

Hei dere som leser dagboken min. Vi gratulerer dere alle sammen med dagen.
Bildet er bare juks, men det gjør vel ikke noe når det er så bra. For jeg har aldri holdt noe flagg i munnen. Da ville jeg nok ha spist opp flaggstangen, sier mor. Men det er meg og det er vårt flagg. Vi skulle egentlig feiret dagen med tur på åsen. Men da må det regne litt mindre i hvertfall. Så jeg ligger godt sammenkrøllet sammen med Løvebroren i det store huset mitt. Og flagget vårt henger ute på veggen. Kanskje det liker regn. Det gjør egentlig ikke mor og slettes ikke jeg.

Ved og blomster 13. - 15. mai

13. og 14. mai 2011 Ved, ved oppad staur og vegger.









Nå er det så travelt her at vi rekker ingen ting. I alle fall ikke å redigere videoer og av og til ikke å gå tur heller. Mor har saget ved i 2 dager fra mordgen til kveld. Helt aldeles kjedelig. Jeg måtte ligge inne nesten hele tiden. Fikk litt luft på terrassen en av dagene. Tur kom slettes ikke på tale. Og før det var mor dårlig, så da ble det heller ikke tur. Mor sier at jeg har vært aldeles utrolig flink. Hun synes nesten hun begynner å kjenne antydning til englevinger på meg. Men skal hun fortsette slik, er det helt sikkert at jeg ikke kommer til å finne den minste lille antydning en gang til englevinger på henne. Kunne jeg bare brukt de englevingene til noe fornuftig så. Til å fly over gjerdet på terrassen og hagen for eksempel. Men de jeg har, kan jo ikke brukes til noen ting jo.

Søndag 15.mai Stemorsblomster-plantedag.

I dag har vi hatt det kjempefint. Mor og jeg har plantet stemorsblomster. Vi var ute sammen i mange timer med det. Og i ettermiddag har vi gått tur på åsen. Og det regner ikke. En akkurat slik dag som en dag skal være.
Men nå piper klokken, så da er det nok en time siden vi kom hjem fra tur. Og det betyr at jeg kan få mat med en gang. Var det ikke det jeg sa. En helt topp dag!

Treffet på Vangsnes 24.04.11

Og her kommer historien om treffet på Vanngsnes. Videoen taler vel for seg selv.
Bare pass på å starte videoen før du går over i fullskjerm visning.

Minitreff i Fritjovparken på Vangsnes 24.april 2011 from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

Påsken kom og gikk.

Og da hadde jo mor god tid. Og vet dere hva hun brukte den til. Masse tur og kos og gøy med meg? Å nei da! Hun puslet og puslet og puslet. Satt der med de der dumme greiene mens solen skinte ute. Til slutt besinnet hun seg. Vi hev oss i bilen og kjørte. Men det er en annen historie.

Tror jeg tar patent jeg. from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

Kjekt med turvenner. 24.mars 2011

Fint å gå på åsen med venner. For heldig vis har morene våre skjønt at jeg trenger noen turvenner, så de prøver å få til en tur en gang i uken. Før brukte de å komme hit. Og så gikk vi sammen herfra. Men i det siste har vi møtt dem borti veien. De kommer med bil og vi går. Rett før vi kommer frem til veien, tar mor meg i bånd og så må jeg gå fot. Er jeg veldig flink, får jeg noen ekstra gode godiser. Akkurat nå heter de norvegiaost. Og de godisene er veldig kjempegode. Men mor har blitt så vanskelig i det siste. Før slapp hun meg når vi så vennene mine. Og så kunne jeg bare storme i vei bort til dem. Men nå! Nå skal det være orden i sakene. Jeg må gå fint i bånd til vi er helt borte hos dem. Og mor går jo så sent, så da må jeg jo bykse litt i vei. Har da ikke tid til slikt sommel når en skal treffe bestevenner. Men det hjelper ikke. For nå har mor bestemt seg for at jeg må ha litt mer oppdragelse, sier hun.

Det er Shilrik border collie, Gillian hjortehund og moren deres vi møter. Gillian var bestevenn med Kama som mor hadde før meg. Meg er han ikke bestevenn med. For jeg får ikke lov til å leke med ham. Da kan han gå i stykker visst. For han er så skranglete i de tynne bena sine. Og han er nok litt redd for meg også når jeg kommer farende. For da hender det at han piper selv om jeg ikke er nær ham en gang. Kanskje han tror han er valp. Men da må han være senil, for han ble 10 år nå 14. april. Men Shilric er en fin venn. Vi løper og herjer og har det kjempebra sammen. Jeg blir alltid like glad når jeg ser dem og moren deres. Og hver gang glemmer jeg meg bort og hopper opp etter henne når mor slipper meg. Og hver gang blir hun veldig morsk på meg. Men det går fort over.

Og så går vi sammen opp på åsen.

Turvenner. På Storåsen 24.mars 2011 from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

Leika knurrebiff på besøk onsdag16.02 til fredag 18.02.11

Nå har vi hatt Leika på besøk. Det starter alltid med at mor går på hemsen. Og så henter hun ned noe som hun kaller : Puddelkurven. For Leika har med seg dyne. Og den skal ligge i puddelkurven og så skal Leika ligge på dynen, og det liker hun veldig godt. En stund etterpå kommer Leika. Leika knurrebiff. Hun knurrer og freser og flekker tenner. Men hun er ikke noe farlig. Hun kan rett og slett ikke noe for det. For hun er bare sånn. Og jeg er ikke det spor redd henne. Helt til å begynne med var jeg det. Men etter at jeg hadde gjort et hallingkast og truffet henne med baken så hun fòr langt inn i enerbuskene, var det hun som var redd for meg. En lang stund. Men nå er ingen av oss redde for noen av oss lenger.

Leika er litt fæl til å fly av gårde og forsvinne, så vi ikke ser henne lenger og ikke vet hvor hun er. Men jeg er flink. For jeg holder meg nær, så mor kan se meg hele tiden. Denne gangen lærte mor Leika at hvis hun ville ha godis, så måtte hun komme med en gang mor ropte. Og Leika vil gjerne ha godiser hun også. Hun vil ha alt det som jeg får. Tror hun. Men når hun får det, så ombestemmer hun seg ofte. For da vil hun ikke ha det allikevel. Slik som eple og appelsin og sånt no’. Når vi skal spise, vil hun ha maten min. For hun tror den er mye bedre enn den hun får. Hvor dum kan man egentlig bli da? Jeg fikk oppbløtt tørrfôr og hun fikk en hel skål med frolic godis. Men nei da, det skulle hun ikke ha. Og min mat fikk hun ikke. Så da ble det ikke noe mat på henne. Men når vi er på tur, ja da vil hun ha frolic godis, da. Sulten ble hun sikkert også. For hun spiste ikke maten sin før til kvelds. Og slik gjør hun hver gang hun er her. Tullhøna. Ser ikke ut som hun kan lære heller. Enda mor sier at hun er like lettlært som meg. Men når det har gått et par dager, så spiser hun opp maten sin når hun får den. For her nytter det ikke å vente til litt senere. For skulle maten stått til litt snere, så hadde det nok ikke vært noe mer mat der. Bernere kalles da ikke for matvrak for ingen ting.

Leika på besøk februar 2011. from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

Puddel Lady. fortsettelse fra 20.02.11

Av og til når vi kommer ned fra åsen, møter vi Lady. Hun er en litt sur gammel dame på over 10 år. Hun liker ikke at jeg finner de luktene som hun har funnet. Da blir hun ganske morsk på meg. Så det er best å være litt forsiktig. Og hun liker slettes ikke at jeg hilser på moren hennes. Det gjør visst ikke moren min heller forresten. For hun sier at jeg er altfor voldsom og hoppete. Hoppetussa, Rabalderet mitt, sier hun. Tull, sier jeg. Man skal da vise at man er glad over å se kjentfolk. Dessuten har Ladymoren også godis i lommen. Når jeg er ferdig med å hilse, bruker vi å følge dem hjem til huset deres. Der snur vi og så går vi også hjem til vårt hus.

Hei, Lady! from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.