Så var det dette julebrevet da. Jul, var det noen som sa jul. Det er det i alle fall ikke her. Da skal man jo få et digert kjøttben i julepresang. Og så skal det være fint vær med eller uten snø, slik at en kan ligge ute og gnage på det. Jeg fikk et i høst. Nå er det bare litt igjen av det. Men her er det så vått på bakken. Går ikke an å ligge på den en gang. Og det er ganske tungvint å stå og gnage ben. Men det har jeg gjort denne høsten. Går slikt an da? Er det ikke noen som snart kan se å få stoppet denne vannlekkasjen. Er det så vanskelig å få tak i en rørlegger oppi der da? Eller er det slik at ingen rørleggere kommer til himmelen??
Mor bruker si at vi går i hi om vinteren. Og det har vi sannelig gjort i høst. Etter at vi kom hjem fra ferie. Der var det også vannlekkasje forreste. Men ikke så ille som her. Men altså etter at vi kom hjem, har jeg ligget her i burhuset mitt sammenrullet som en liten ball den ene dagen etter den andre. Hele dagen fra morgen til kveld, dag etter dag. Og det er fryktelig kjedelig altså. Men det er jo ingen som er så dumme at de går ut i slikt grisevær.
Til slutt syntes visst mor litt synd på meg som bare lå der og var snill. Så hun prøvde å finne på noe jeg kunne gjøre. Så nå kan jeg sitte på to og gjøre noe som heter «Give me five». Da må jeg først sitte pent og gi forsiktig labb. For jeg syntes jo det der var skikkelig gøy. Så jeg fektet rundt med labben og ga en masse «give me five» på en gang. Kjempegøy altså. Men det syntes visst ikke mor, for hun fikk kloremerker både her og der. Så nå må jeg gjøre det litt mer forsiktig. Men det er greit det også. For jeg tjener fortsatt godiser i fleng for det. Her en dag var vi på tur med masse vassevann i alle grøfter. Og gjett om jeg vasset. Det drev jeg med da vi møtte naboen. Se hva Chimaera kan, sa mor. Så ropte hun meg på plass. Holdt opp hånden til give me five. OG JEG LOT MEG IKKE BE TO GANGER. Jeg gikk opp på to og ga «Give me five» så mye jeg orket. Gjett hvordan brillene til mor så ut etterpå. Jeg hadde sprutet så mye sølevann på dem at hun nesten ikke så å finne veien hjem igjen.
Noe annet jeg har lært er å rydde lekene mine. Egentlig har jeg nesten sluttet å leke med dem. Så mor må som regel rote dem ut, og så rydder jeg opp for henne. Da står hun med pappesken som de skal være i, og så henter jeg en og en leke og putter oppi. For hver leke får jeg masse ros og godis. Egentlig hadde jeg likt best at hun satte esken
på gulvet. For da kunne jeg plukket dem ut igjen også, og det hadde vært enda mer moro.
Og nå har jeg nettopp lært noe nytt. Mor drev og snekret veldig her noen dager. Hun snekret ringeklokke til meg og noe hun skal bruke på hemsen. Ringeklokken er helt ufarlig, men de greiene til hemsen skal man sannelig passe seg for. Jeg lå ved trappen og slappet av. Men best som det var kom en stokk brasende ned som en torpedo. Bråke gjorde den også. Og det var bare så vidt at jeg klarte å berge meg unna den. Så nå vil jeg helst være ute eller på gangen når hun driver med de snekker greiene sine. En vet jo aldri hva de der plankene kan finne på. Men mor synes det er best at jeg er i buret mitt med lukket dør. Og det liker jeg slettes ikke. Det kan jo hende at planken lurer seg inn dit også. Og da kan jeg jo ikke få rømt vekk fra den en gang, så da blir det virkelig farlig.
Men altså ringeklokken. Da den var ferdig snekret, trente vi på at jeg kunne bruke den. Først var vi inne. Senere holdt mor den mot veggen ute. Nå har hun skrudd den fast på veggen. Så når jeg vil inn og ha en godis, så kan jeg bare ringe på den. For da får jeg masse skryt og noen kjempegode godiser. Så slår jeg på innebjellen for å få komme ut igjen. Og så snart mor har lukkket meg ut. Gjett hva jeg gjør da? Ja, akkurat. Da snur jeg meg rundt og ringer på igjen. Og så får jeg mer ros og mer godis. Jeg er jo ikke helt dum heller da. Men det er visst ikke mor heller forresten. For når vi har holdt på slik noen ganger, så får jeg bare vanlig godis. Så da kan jeg like godt være inne og se om vi kan finne på noe annet. Mor sier hun har vært litt smart som ikke har lært meg å ringe på de vanlige dørklokkene. For tenk om jeg stikker av en dag når porten har blåst ned, og løper til en av naboene og ringer på døren der. Det hadde nok blitt en forskrekket nabo. For da er hun helt sikker på at i det øyeblikket de åpner, vil jeg fare forbi som en vind for å finne kjøkkenet. Og hadde de en stek stående på kjøkkenbenken, så ville mesteparten være i magen min lenge før de rakk å rope NEEEEEEI . !!!!!!!!! Og det spørs om hun ikke kan ha litt rett i det der.
Så nå lurer jeg veldig på hva det neste vi skal lære oss kan være. Hun får sannelig tenke ut noe smart. For det ønsker jeg meg i julepresang. Men jeg vil ha et sllikt digert margben også. Og så kanskje noen kaker. Og et tyggeben må jeg i hvertfall få. Jeg vil gjerne ha en tur på juleaften også Ja, ikke bare da altså, ellers også selvfølgelig. Men hvis det regner så kan den julepresangen gjerne ta ferie.
Sannelig slitsomt å skrive julebrev. Tror jeg tar en sovepause i buret mitt jeg. Skal brevet være lenger, så får mor ordne det på egenhånd.
Ja, forresten god jul og godt nytt år alle sammen.
PS. Og siden mor somler som vanlig, så er vi jo snart ferdig med hele julen. Like ferdig som jeg er med kjempebeinet som jeg fikk i julepresang. For det er det bare en liten stump igjen av. Og turen fikk jeg på juleaften. Har forresten fått en tur på åsen i dag. Videoene om dørklokken og lære å rydde leker kommer senere. Håper ikke mor bruker et halvt år på å få det inn i dagboken min.
