Tror jeg tar patent jeg. from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.
Fint å gå på åsen med venner. For heldig vis har morene våre skjønt at jeg trenger noen turvenner, så de prøver å få til en tur en gang i uken. Før brukte de å komme hit. Og så gikk vi sammen herfra. Men i det siste har vi møtt dem borti veien. De kommer med bil og vi går. Rett før vi kommer frem til veien, tar mor meg i bånd og så må jeg gå fot. Er jeg veldig flink, får jeg noen ekstra gode godiser. Akkurat nå heter de norvegiaost. Og de godisene er veldig kjempegode. Men mor har blitt så vanskelig i det siste. Før slapp hun meg når vi så vennene mine. Og så kunne jeg bare storme i vei bort til dem. Men nå! Nå skal det være orden i sakene. Jeg må gå fint i bånd til vi er helt borte hos dem. Og mor går jo så sent, så da må jeg jo bykse litt i vei. Har da ikke tid til slikt sommel når en skal treffe bestevenner. Men det hjelper ikke. For nå har mor bestemt seg for at jeg må ha litt mer oppdragelse, sier hun.
Det er Shilrik border collie, Gillian hjortehund og moren deres vi møter. Gillian var bestevenn med Kama som mor hadde før meg. Meg er han ikke bestevenn med. For jeg får ikke lov til å leke med ham. Da kan han gå i stykker visst. For han er så skranglete i de tynne bena sine. Og han er nok litt redd for meg også når jeg kommer farende. For da hender det at han piper selv om jeg ikke er nær ham en gang. Kanskje han tror han er valp. Men da må han være senil, for han ble 10 år nå 14. april. Men Shilric er en fin venn. Vi løper og herjer og har det kjempebra sammen. Jeg blir alltid like glad når jeg ser dem og moren deres. Og hver gang glemmer jeg meg bort og hopper opp etter henne når mor slipper meg. Og hver gang blir hun veldig morsk på meg. Men det går fort over.
Og så går vi sammen opp på åsen.
Turvenner. På Storåsen 24.mars 2011 from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.
