Det var langt å kjøre for mor og lenge å ligge i bilen for meg. 45 mil reiste vi. Vi var hjemme igjen en gang mellom kl 11 og 12 på kvelden. Mor var oppe kl halv fem. Jeg skulle jo ordne meg i hagen før vi dro. Litt mat skulle vi også ha. Dessuten synes mor det er best at jeg får bilsyketablett når vi skal så langt og svingete og kanskje får litt dårlig tid mellom ferjene. Og det var både langt og svingete og vi rakk ferjene. Men vi kom altfor tidlig til Kiwibutikken der vi skulle møtes. Og det var sannelig bra. For det er to Kiwibutikker i Volda. Og ingen visste hvem av dem som var møteplass. Ingen kom og møtte oss heller. Men ved den andre butikken stod halvbror Leo. Vi dro dit, så vi møtte i hvertfall ham. Og tror du at vi ble stående der ,du. Å nei da. Det gjorde vi slettes ikke det. For da hadde vi sikkert dødd av varme. Vi dro til Gudrun og Jan Rune. Mor hadde sikkert aldri funnet dem. Men mammaen til Leo visste hvor vi skulle. Så da var det bare å å kjøre i vei. Og for et treff det ble. Vi var visst 8 bernere og en puddel. Men alle løp løse, så det var litt vanskelig å holde tellingen. Og Gudrun og Jan Rune hadde ordnet alt helt perfekt. En turvei der vi kunne gå løse og masse vann i grøfter og bekker. En liten elv med badeplass hadde de også. Hundene var ganske veldresserte og alle naboene var veldig veldresserte. For alle sammen likte at det kom en hel flokk bernere flommende for å hilse. Puddelen passet på at Leo halvbror ikke ble for voldsom med den nest minste valpen. Den minste var for liten for voksen tur, så den måtte være hjemme. Skulle ønske puddelen hadde passet litt på rompa mi også. For det var to store gutter som bare skulle henge etter meg. Og jeg hadde da ingen løpetid. Jeg har da hvalper hjemme, jeg. Løvebroren og den lille grønne Sjarmøren som piper litt innimellom. Jeg har gravd et stort fint hus til oss i hagen. Men mor er litt rar, for ingen av oss får bo der. Vi skal vær inne sier hun. «Bebiser» kan ikke bo ute i hagen, sier hun. Tull! sier jeg. Men det blir som mor bestemmer.
Men altså. Jeg hadde to friere. Og det kunne vært greit nok det, bare de hadde fridd litt mindre. Den ene var Albin. Og han var nok skikkelig forelsket. Til slutt måtte jeg berge rompa mi med å legge meg på trappen ved kløvsekken min. Der var det litt skygge og da fikk jeg litt fred for ham. Men han vek ikke fra min side som dere snart skal få se på videoen. Og der måtte jeg bare bli liggende. Enda det ble disket opp med grillmat og alt mulig.
Mor har alt begynt å fable om at hun skal ha med seg hele Sogn og Fjordane gjengen dit opp på overnattingstreff neste gang det blir mai. Og selv om han Albin var litt masete, må jeg nok innrømme at jeg gjerne blir med.
For å se videoen i fullskjerm. Trykk først på startknappen og så på symbolet til høyre så vil den dukke opp etter et øyeblikk.
Treff. Berner sennenhund på Sunnmøre 8.mai 2011 from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.
