03.03. 12 Litt om vinteren og hva orkanen Dagmar utrettet.

Nå er vi på gang igjen her tror jeg. Men det er ikke alltid like greit. For av og til roper mor på plass og kom her og snakker om at jeg er flink jente. Men når jeg kommer, så skal jeg ikke komme allikevel. Da får jeg beskjed om at: Neida , det gjelder ikke nå. Bare gå og legg deg igjen, sier hun. Og så roper hun på meg på nytt igjen. Så hva skal en stakkars liten hund tro til slutt. Men det er nok det der PC-dyret som hermer etter henne og driver og roper, tror jeg. Og da har jeg det skikkelig vanskelig fordi det snakker helt likt med mor. Det hermer stemmen hennes og alt det hun bruker å si.

NB. For å se i fullskjerm. Start videoen og klikk så på symbolet etter de blå strekene nederst i høyre hjørne.

Puddel Lady. fortsettelse fra 20.02.11

Av og til når vi kommer ned fra åsen, møter vi Lady. Hun er en litt sur gammel dame på over 10 år. Hun liker ikke at jeg finner de luktene som hun har funnet. Da blir hun ganske morsk på meg. Så det er best å være litt forsiktig. Og hun liker slettes ikke at jeg hilser på moren hennes. Det gjør visst ikke moren min heller forresten. For hun sier at jeg er altfor voldsom og hoppete. Hoppetussa, Rabalderet mitt, sier hun. Tull, sier jeg. Man skal da vise at man er glad over å se kjentfolk. Dessuten har Ladymoren også godis i lommen. Når jeg er ferdig med å hilse, bruker vi å følge dem hjem til huset deres. Der snur vi og så går vi også hjem til vårt hus.

Hei, Lady! from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.