17.mai 2010

Egentlig skulle jeg jo hatt 17. maisløyfe på meg. Men vi skal gå tur på åsen nå. Og mor sier jeg er som en løpsk dampveivals mellom einer og lyng. Så derfor får det heller være til en annen gang. Hørt sånt tull!

Jeg har flyttet. 08.05.10

Før bodde jeg i flykassen under trappen til hemsen. Det huset var jeg veldig glad i. Jeg har bodd i det siden jeg var ganske bitteliten. Det er fortsatt fint å krølle seg sammen i. Men skal jeg være helt ærlig, så har jeg kanskje blitt litt for stor for det.

Når jeg er i bilen så har jeg også eget hus. Det heter bur. Og det er veldig bra å bo i når en kjører bil. Når vi er på sovebesøk, så har jeg et sovehus. Det er av stoff og omtrent så stort som flykassehuset mitt. Jeg har også et burhus til. Og det har jeg avskydd. Da jeg var alene i Naustdal, ble jeg stengt inne i det. Og det var helt fælt. Så kom ikke med det huset flere ganger har jeg tenkt.

Men på lørdag var det akkurat det som skjedde. Nå skal du få bo her i steden for i flykassehuset , sa mor. Neimen om jeg ville. Det blir så fint så sa hun. Først la hun puten min inn. Men jeg ville jo ikke bo der og da så. Vi kan legge nytt gulv skjønner du, sa hun.

Det er blått og passe kaldt å ligge på. Så fikk jeg pleddet mitt i døråpningen. Etterpå flyttet Løvebroren og Bæ-Bu og Dusken og Piggus inn også. Bæ-Bu og Løvebroren kunne jo ikke ligge der inne helt alene. Så det ble til at jeg prøvde å holde dem litt med selskap da. Burhuset er ganske stort, så jeg har god plass til å strekke meg ut og ligge på siden. Det er faktisk ganske bra å bo i når jeg skal være helt ærlig. Og døren har alltid stått oppe. Så jeg kan gå ut og inn akkurat som jeg har lyst til. Siden flykassehuset står slik at jeg ikke kan komme inn i det, har jeg egentlig ikke noe annet valg enn å bruke burhuset. Jeg har jo puten min under skrivepulten. men jeg liker nesten det nye huset enda bedre.Og når jeg ikke blir stengt inne så. Da kan jeg vel bo her da.

Snøstorm! tirsdag 11.mai.2010

Global oppvarming? from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

Makulere trær. 9. og 10. mai 2010

Og så har vi hatt noen fine dager. Jeg og mor har vært ute i hagen nesten fra morgen til kveld. Og vi har jobbet hardt. Sånn blir det når mor ikke får somlet seg til å fjerne småbuskene. Da blir de fort store trær. Og da skal det mot til for å ta dem ned. Det må ikke blåse for mye heller sier mor. Men etterpå blir det jo så altfor mye grener

Vi kan jo ikke ha hele hagen helt full av kvist og kvas. Hvordan skaljeg få plass da, da? Og da rekker jeg jo ikke ned til bakken heller, slik at jeg kan få gravd alle de fine hullene mine. Nei, disse grenene måtte vi gjøre noe med. Så vi har jobbet både hardt og lenge begge to. Makulere kaller mor det.

Lørdag 8.mai 2010 I dag har vi jobbet.

Det var veeeeeldig kjedelig veeeeeldig lenge. Mor gikk ut og her lå jeg da. For du må ikke tro at jeg fikk være med. Og det bråkte fælt der ute, så mor var nok ikke så langt unna. Og tiden gikk og tiden gikk. Hvor lenge skal en stakkars liten hund måtte vente da?
Men så skjedde det noe. Mor kom inn og jeg fikk være med ut. Og nå ble det veldig bra plutselig. Nå så jeg jo hva mor hadde drevet med. Hun vil nok ikke fryse til vinteren ser det ut for. Og så jopbbet vi med veden begge to.








Jeg fikk ikke låne mors ved. Hadde vært gøy å stjele litt av den og gjemme på litt forskjellige steder i hagen. Så kunne mor gått spor etterpå. Men hun visste nok at jeg hadde slike planer. For hun gjerdet veden og seg selv inne. Men jeg hadde nok å gjøre allikevel, jeg. Hadde fått min egen ved. Først så jaget jeg rundt med den og slåss med den. Så bet jeg og drepte den. Etterpå flådde jeg den og til slutt spiste jeg litt av den. Det ble ikke tur i dag. Men det var ikke så viktig heller. Like bra dette.

Fredag 07.05.10 Endelig en passelig pinne.

Her skjer det litt av hvert for tiden. Men plutselig er mor blitt så travel at det nytter ikke å be henne om noen ting. Ikke får jeg tur heller. Det startet på fredag. Mor gikk ut og jeg fikk beskjed om å være inne. Da jeg langt om lenge fikk komme ut. Hadde mor laget en skikkelig pinne til meg. Det var ikke noe småtteri. Ikke slikt som jeg ellers finner i hagen. Denne var mange ganger lenger enn meg. Og jeg fikk lov til å hale og dra og løpe rundt på tunet med den.

Akkurat passelig stor pinne from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.