For noen uker siden fikk dere bli med oss opp på åsen. Men dere kan jo ikke bli der oppe i all evighet. Og nå må dere da vel ha fått så mye utsikt at det holder for en lang stund.
Så i dag er det nok best at dere blir med oss ned igjen. Og siden dette er en runde, så går vi en annen vei tilbake.
Dessuten kan dere godt få se hvor flink jeg er. Og bare så dere vet det. Det er ikke fordi jeg somler at mor må rope på meg. Jeg har fått beskjed om å sitte og bli hver eneste gang. Det er litt skummelt. For mor går så langt før hun roper på meg, at det nesten virker som om hun har tenkt å la meg bli sittende igjen alene der i skogen, mens hun går hjem. De første gangene syntes jeg det ble skikkelig nifst. Så da løp jeg til slutt etter henne. Og så måtte vi gå tilbake til der jeg hadde fått beskjed om å bli sittende. Men nå vet jeg jo at hun nok ikke glemmer meg. Så nå sitter jeg fint selv om hun forsvinner en liten stund. For det er helt sikkert at hun roper på meg. Og da er det alltid en godis å få.
Men først litt utsikt, og så er det bare å henge seg på og bli med oss ned igjen til veien.
nedtur fra Storåsen 19. og 20. februar from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar