Nedtur fra Storåsen 20. februar 2011

For noen uker siden fikk dere bli med oss opp på åsen. Men dere kan jo ikke bli der oppe i all evighet. Og nå må dere da vel ha fått så mye utsikt at det holder for en lang stund.

Så i dag er det nok best at dere blir med oss ned igjen. Og siden dette er en runde, så går vi en annen vei tilbake.

Dessuten kan dere godt få se hvor flink jeg er. Og bare så dere vet det. Det er ikke fordi jeg somler at mor må rope på meg. Jeg har fått beskjed om å sitte og bli hver eneste gang. Det er litt skummelt. For mor går så langt før hun roper på meg, at det nesten virker som om hun har tenkt å la meg bli sittende igjen alene der i skogen, mens hun går hjem. De første gangene syntes jeg det ble skikkelig nifst. Så da løp jeg til slutt etter henne. Og så måtte vi gå tilbake til der jeg hadde fått beskjed om å bli sittende. Men nå vet jeg jo at hun nok ikke glemmer meg. Så nå sitter jeg fint selv om hun forsvinner en liten stund. For det er helt sikkert at hun roper på meg. Og da er det alltid en godis å få.

Men først litt utsikt, og så er det bare å henge seg på og bli med oss ned igjen til veien.

nedtur fra Storåsen 19. og 20. februar from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

Men jeg trener ikke bare inne. Storåsen 10. mars 2011.

Det går fint an å trene når en går på tur også. Bare se her.

Storåsen 10. mars 2011 from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

Sitt – ligg – sitt – ligg! 9. mars 2011

Huff! det er ikke alltid en klarer å holde målsettingene sine. Nå har dere måttet vente i hele 14 dager bare fordi mor var på kurs i 3 dager. Vi dro av gårde klokken sju om morgenen. For jeg må jo være med å passe på bilen for henne, mens hun kurser seg. Og det er jeg veldig flink til. Passer veldig godt på den i alle timene jeg er alene. Men det ble litt lange og slitsomme dager. På fredagen var vi ikke hjemme igjen før klokken sju om kvelden, for mor måtte handle litt også. Og det er ganske lenge når en ikke skal lufte seg på hele den tiden. Da er det kjempedeilig å komme seg ut av bilen og finne en tisseplass i hagen. Men det går alltid bra, selv om det kan bli lenge å vente. Og på veiene var det noe som mor kaller telehiv. Det betyr at en husker opp og ned og opp og ned og enda mer opp og ned. Og hvis en er litt uheldig kan det hende at en husker så fælt at en slår hodet i taket på bil-bur-huset sitt. Men mor kjørte forsiktig og husket nesten alltid på hvor huskedumpene var. Så jeg slapp å få vondt i hodet mitt.

Men nå er det på tide å vise frem hva jeg har lært i det siste.

Lydighet. ligg - sitt - ligg from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

I dag skal dere få bli med oss opp på Storåsen fredag 11.02.11

Det er den turen vi bruker å gå hver dag. I hvert fall nesten hver dag. Og vi kaller Storåsen for åsen. For vi synes ikke at den er så veldig stor akkurat. Den er bare akkurat passe stor for en sånn passe lang opp og ned, opp og ned tur.

Følg oss på tur på Storåsen 12.02.11 from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

NB Start videoen. Trykk på pilene før "Vimeo" i videoen og du får se den i fullskjerm. Etter at videoen er ferdig. Trykk på pilene igjen og fullskjerm lukker seg.

29.januar. Trekkhund jeg så !

I dag regnet det heller ikke. Så vi prøvde det der dyret igjen. Nå har jeg lært at det heter Vogn. Og det er visst ikke så farlig allikevel, jo. For nå har mor og jeg fått teken. Så nå svinger jeg til og med uten at mor må lokke meg med en godis. Bare se hvor flink jeg er til å trekke. Men jeg får massevis av godiser også. Pølse! NAM, NAM! Kan gjerne trekke vogn jeg da.

28. januar. Trekkhund. Huff og huff ! !

28. januar Nå har skiføret gått sin vei.


Og da kan man drive med andre ting enn bare å gå tur, sier mor. Men huff! I dag var det skikkelig skummelt. For da vi skulle snu, skramlet det så fælt og dragene kom borti meg, så jeg ble skikkelig redd. For det stygge, skramlende dyret kom løpende etter meg og ville ta meg. Og samme hvor fort jeg løp, så løp det like fort. Og jeg kunne bare løpe i ring, for mor holdt i båndet mitt. Hadde jeg vært løs, så skulle jeg nok klart å løpe fra det der dyreskramlet. Men til slutt klarte mor å få stoppet oss. Og da stoppet skramlingen også heldigvis. Men neimen om jeg likte meg noe særlig etterpå. Og mor sa at vi måtte kjøre og svinge, og kjøre og svinge, og svinge enda mer. Men heldig vis, skramledyret prøvde i hvert fall ikke å ta meg flere ganger.

Fortsettelse om en uke.

26, januar Endelig opphold en dag!

Og nå har mor funnet på noe nytt igjen. Bare se her. Kjøpt til meg liksom. Og det tror vi på???????
Kjøpt til glede for henne, tenker jeg at vi sier. Spør du meg så likte jeg den aldeles ikke. Hun kan gjerne levere både vogn og drag tilbake til der hun fikk det fra. Jeg skal ikke bli det minste bitte lille granne lei meg, jeg!
Men mor syntes visst at jeg var flink til å trekke. For jeg fikk masse ros. Men jeg trenger da ikke en hel vogn for å få det. Ros og godis får jeg da i massevis allikevel. Vi skulle bare kvittet oss med det der dumme dyret. Jo fortere, jo bedre!