Hopp med tilskuere. 25.august 2011

Godt nytt år alle sammen

Så var det dette julebrevet da. Jul, var det noen som sa jul. Det er det i alle fall ikke her. Da skal man jo få et digert kjøttben i julepresang. Og så skal det være fint vær med eller uten snø, slik at en kan ligge ute og gnage på det. Jeg fikk et i høst. Nå er det bare litt igjen av det. Men her er det så vått på bakken. Går ikke an å ligge på den en gang. Og det er ganske tungvint å stå og gnage ben. Men det har jeg gjort denne høsten. Går slikt an da? Er det ikke noen som snart kan se å få stoppet denne vannlekkasjen. Er det så vanskelig å få tak i en rørlegger oppi der da? Eller er det slik at ingen rørleggere kommer til himmelen??

Mor bruker si at vi går i hi om vinteren. Og det har vi sannelig gjort i høst. Etter at vi kom hjem fra ferie. Der var det også vannlekkasje forreste. Men ikke så ille som her. Men altså etter at vi kom hjem, har jeg ligget her i burhuset mitt sammenrullet som en liten ball den ene dagen etter den andre. Hele dagen fra morgen til kveld, dag etter dag. Og det er fryktelig kjedelig altså. Men det er jo ingen som er så dumme at de går ut i slikt grisevær.
Til slutt syntes visst mor litt synd på meg som bare lå der og var snill. Så hun prøvde å finne på noe jeg kunne gjøre. Så nå kan jeg sitte på to og gjøre noe som heter «Give me five». Da må jeg først sitte pent og gi forsiktig labb. For jeg syntes jo det der var skikkelig gøy. Så jeg fektet rundt med labben og ga en masse «give me five» på en gang. Kjempegøy altså. Men det syntes visst ikke mor, for hun fikk kloremerker både her og der. Så nå må jeg gjøre det litt mer forsiktig. Men det er greit det også. For jeg tjener fortsatt godiser i fleng for det. Her en dag var vi på tur med masse vassevann i alle grøfter. Og gjett om jeg vasset. Det drev jeg med da vi møtte naboen. Se hva Chimaera kan, sa mor. Så ropte hun meg på plass. Holdt opp hånden til give me five. OG JEG LOT MEG IKKE BE TO GANGER. Jeg gikk opp på to og ga «Give me five» så mye jeg orket. Gjett hvordan brillene til mor så ut etterpå. Jeg hadde sprutet så mye sølevann på dem at hun nesten ikke så å finne veien hjem igjen.

Noe annet jeg har lært er å rydde lekene mine. Egentlig har jeg nesten sluttet å leke med dem. Så mor må som regel rote dem ut, og så rydder jeg opp for henne. Da står hun med pappesken som de skal være i, og så henter jeg en og en leke og putter oppi. For hver leke får jeg masse ros og godis. Egentlig hadde jeg likt best at hun satte esken
på gulvet. For da kunne jeg plukket dem ut igjen også, og det hadde vært enda mer moro.
Og nå har jeg nettopp lært noe nytt. Mor drev og snekret veldig her noen dager. Hun snekret ringeklokke til meg og noe hun skal bruke på hemsen. Ringeklokken er helt ufarlig, men de greiene til hemsen skal man sannelig passe seg for. Jeg lå ved trappen og slappet av. Men best som det var kom en stokk brasende ned som en torpedo. Bråke gjorde den også. Og det var bare så vidt at jeg klarte å berge meg unna den. Så nå vil jeg helst være ute eller på gangen når hun driver med de snekker greiene sine. En vet jo aldri hva de der plankene kan finne på. Men mor synes det er best at jeg er i buret mitt med lukket dør. Og det liker jeg slettes ikke. Det kan jo hende at planken lurer seg inn dit også. Og da kan jeg jo ikke få rømt vekk fra den en gang, så da blir det virkelig farlig.
Men altså ringeklokken. Da den var ferdig snekret, trente vi på at jeg kunne bruke den. Først var vi inne. Senere holdt mor den mot veggen ute. Nå har hun skrudd den fast på veggen. Så når jeg vil inn og ha en godis, så kan jeg bare ringe på den. For da får jeg masse skryt og noen kjempegode godiser. Så slår jeg på innebjellen for å få komme ut igjen. Og så snart mor har lukkket meg ut. Gjett hva jeg gjør da? Ja, akkurat. Da snur jeg meg rundt og ringer på igjen. Og så får jeg mer ros og mer godis. Jeg er jo ikke helt dum heller da. Men det er visst ikke mor heller forresten. For når vi har holdt på slik noen ganger, så får jeg bare vanlig godis. Så da kan jeg like godt være inne og se om vi kan finne på noe annet. Mor sier hun har vært litt smart som ikke har lært meg å ringe på de vanlige dørklokkene. For tenk om jeg stikker av en dag når porten har blåst ned, og løper til en av naboene og ringer på døren der. Det hadde nok blitt en forskrekket nabo. For da er hun helt sikker på at i det øyeblikket de åpner, vil jeg fare forbi som en vind for å finne kjøkkenet. Og hadde de en stek stående på kjøkkenbenken, så ville mesteparten være i magen min lenge før de rakk å rope NEEEEEEI . !!!!!!!!! Og det spørs om hun ikke kan ha litt rett i det der.
Så nå lurer jeg veldig på hva det neste vi skal lære oss kan være. Hun får sannelig tenke ut noe smart. For det ønsker jeg meg i julepresang. Men jeg vil ha et sllikt digert margben også. Og så kanskje noen kaker. Og et tyggeben må jeg i hvertfall få. Jeg vil gjerne ha en tur på juleaften også Ja, ikke bare da altså, ellers også selvfølgelig. Men hvis det regner så kan den julepresangen gjerne ta ferie.

Sannelig slitsomt å skrive julebrev. Tror jeg tar en sovepause i buret mitt jeg. Skal brevet være lenger, så får mor ordne det på egenhånd.

Ja, forresten god jul og godt nytt år alle sammen.

PS. Og siden mor somler som vanlig, så er vi jo snart ferdig med hele julen. Like ferdig som jeg er med kjempebeinet som jeg fikk i julepresang. For det er det bare en liten stump igjen av. Og turen fikk jeg på juleaften. Har forresten fått en tur på åsen i dag. Videoene om dørklokken og lære å rydde leker kommer senere. Håper ikke mor bruker et halvt år på å få det inn i dagboken min.

Bernersennen treff på Sunnmøre 8. mai 2011

Hei vi var på treff i Voldaområdet på søndag 8.mai.


Det var langt å kjøre for mor og lenge å ligge i bilen for meg. 45 mil reiste vi. Vi var hjemme igjen en gang mellom kl 11 og 12 på kvelden. Mor var oppe kl halv fem. Jeg skulle jo ordne meg i hagen før vi dro. Litt mat skulle vi også ha. Dessuten synes mor det er best at jeg får bilsyketablett når vi skal så langt og svingete og kanskje får litt dårlig tid mellom ferjene. Og det var både langt og svingete og vi rakk ferjene. Men vi kom altfor tidlig til Kiwibutikken der vi skulle møtes. Og det var sannelig bra. For det er to Kiwibutikker i Volda. Og ingen visste hvem av dem som var møteplass. Ingen kom og møtte oss heller. Men ved den andre butikken stod halvbror Leo. Vi dro dit, så vi møtte i hvertfall ham. Og tror du at vi ble stående der ,du. Å nei da. Det gjorde vi slettes ikke det. For da hadde vi sikkert dødd av varme. Vi dro til Gudrun og Jan Rune. Mor hadde sikkert aldri funnet dem. Men mammaen til Leo visste hvor vi skulle. Så da var det bare å å kjøre i vei. Og for et treff det ble. Vi var visst 8 bernere og en puddel. Men alle løp løse, så det var litt vanskelig å holde tellingen. Og Gudrun og Jan Rune hadde ordnet alt helt perfekt. En turvei der vi kunne gå løse og masse vann i grøfter og bekker. En liten elv med badeplass hadde de også. Hundene var ganske veldresserte og alle naboene var veldig veldresserte. For alle sammen likte at det kom en hel flokk bernere flommende for å hilse. Puddelen passet på at Leo halvbror ikke ble for voldsom med den nest minste valpen. Den minste var for liten for voksen tur, så den måtte være hjemme. Skulle ønske puddelen hadde passet litt på rompa mi også. For det var to store gutter som bare skulle henge etter meg. Og jeg hadde da ingen løpetid. Jeg har da hvalper hjemme, jeg. Løvebroren og den lille grønne Sjarmøren som piper litt innimellom. Jeg har gravd et stort fint hus til oss i hagen. Men mor er litt rar, for ingen av oss får bo der. Vi skal vær inne sier hun. «Bebiser» kan ikke bo ute i hagen, sier hun. Tull! sier jeg. Men det blir som mor bestemmer.
Men altså. Jeg hadde to friere. Og det kunne vært greit nok det, bare de hadde fridd litt mindre. Den ene var Albin. Og han var nok skikkelig forelsket. Til slutt måtte jeg berge rompa mi med å legge meg på trappen ved kløvsekken min. Der var det litt skygge og da fikk jeg litt fred for ham. Men han vek ikke fra min side som dere snart skal få se på videoen. Og der måtte jeg bare bli liggende. Enda det ble disket opp med grillmat og alt mulig.

Mor har alt begynt å fable om at hun skal ha med seg hele Sogn og Fjordane gjengen dit opp på overnattingstreff neste gang det blir mai. Og selv om han Albin var litt masete, må jeg nok innrømme at jeg gjerne blir med.


For å se videoen i fullskjerm. Trykk først på startknappen og så på symbolet til høyre så vil den dukke opp etter et øyeblikk.

Treff. Berner sennenhund på Sunnmøre 8.mai 2011 from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

17. mai 2011.

Hei dere som leser dagboken min. Vi gratulerer dere alle sammen med dagen.
Bildet er bare juks, men det gjør vel ikke noe når det er så bra. For jeg har aldri holdt noe flagg i munnen. Da ville jeg nok ha spist opp flaggstangen, sier mor. Men det er meg og det er vårt flagg. Vi skulle egentlig feiret dagen med tur på åsen. Men da må det regne litt mindre i hvertfall. Så jeg ligger godt sammenkrøllet sammen med Løvebroren i det store huset mitt. Og flagget vårt henger ute på veggen. Kanskje det liker regn. Det gjør egentlig ikke mor og slettes ikke jeg.

Ved og blomster 13. - 15. mai

13. og 14. mai 2011 Ved, ved oppad staur og vegger.









Nå er det så travelt her at vi rekker ingen ting. I alle fall ikke å redigere videoer og av og til ikke å gå tur heller. Mor har saget ved i 2 dager fra mordgen til kveld. Helt aldeles kjedelig. Jeg måtte ligge inne nesten hele tiden. Fikk litt luft på terrassen en av dagene. Tur kom slettes ikke på tale. Og før det var mor dårlig, så da ble det heller ikke tur. Mor sier at jeg har vært aldeles utrolig flink. Hun synes nesten hun begynner å kjenne antydning til englevinger på meg. Men skal hun fortsette slik, er det helt sikkert at jeg ikke kommer til å finne den minste lille antydning en gang til englevinger på henne. Kunne jeg bare brukt de englevingene til noe fornuftig så. Til å fly over gjerdet på terrassen og hagen for eksempel. Men de jeg har, kan jo ikke brukes til noen ting jo.

Søndag 15.mai Stemorsblomster-plantedag.

I dag har vi hatt det kjempefint. Mor og jeg har plantet stemorsblomster. Vi var ute sammen i mange timer med det. Og i ettermiddag har vi gått tur på åsen. Og det regner ikke. En akkurat slik dag som en dag skal være.
Men nå piper klokken, så da er det nok en time siden vi kom hjem fra tur. Og det betyr at jeg kan få mat med en gang. Var det ikke det jeg sa. En helt topp dag!

Treffet på Vangsnes 24.04.11

Og her kommer historien om treffet på Vanngsnes. Videoen taler vel for seg selv.
Bare pass på å starte videoen før du går over i fullskjerm visning.

Minitreff i Fritjovparken på Vangsnes 24.april 2011 from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

Påsken kom og gikk.

Og da hadde jo mor god tid. Og vet dere hva hun brukte den til. Masse tur og kos og gøy med meg? Å nei da! Hun puslet og puslet og puslet. Satt der med de der dumme greiene mens solen skinte ute. Til slutt besinnet hun seg. Vi hev oss i bilen og kjørte. Men det er en annen historie.

Tror jeg tar patent jeg. from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.