Lydighet. Innkalling 14.01.13

På utforskertur i nærområdet 13.01.13

Utforskertur 13.01.13 from Elisabeth & Chimaera on Vimeo.

Litt sent, men bedre sent enn aldri.

Nå kan mor trille ball!

Chimaera har nesten lært å trille ball. Og mor belønner på de merkeligste steder.

Jeg har vært på vårtreff i Eikefjorden 22.april 2012.

Nå kan dere ha det så godt dere som ikke ble med. Bare se hvor flott vi hadde det. Vi takker Tove så masse fordi hun fant en så kjempeflott plass til oss. Her vil vi ha treff flere ganger.

NB For å se i fullskjerm. Trykk først på den hvite pilen og så på det grå symbolet foran der det står vimeo. Nederst til høyre.

Da jeg lærte å bruke ringeklokke.

(Klikk en gang på bildet over så blir det stort.)
Hva gjør man når man har en hund som nesten ikke bjeffer, bruker mor å si. Ikke helt sant det da. At jeg ikke bjeffer altså. Kjefter på mor, jeg. Når hun ikke gjør det jeg vil at hun skal gjøre. Men den ringeklokken var egentlig ganske lurt funnet på. For for riktig lenge siden måtte jeg være ute helt til mor kom på at kanskje jeg ville inn igjen. Men etter en stund oppdaget jeg at jeg kunne gå til verandadøren og slå på vinduet. For da hørte hun meg. Og da kom hun ganske fort for å lukke meg inn igjen. Den døren var visst nokså gammel og velbrukt. For det gikk ikke an å se skikkelig inn gjennom ruten lenger.Og bare så dere vet det, så er det ikke min skyld. Det sier mor også. Ruten punkterte lenge før jeg flyttet inn.
Men i høst fikk vi ny dør. Og da satte mor gjerde foran den. Så nå kan jeg ikke slå på ruten når jeg vil inn igjen. Og så vått som været har vært i vinter, er det neimen ikke noe gøy å være ute særlig lenge. En drukner jo nesten bare en tenker på å kikke ut gjennom døråpningen. Men av og til må jeg jo ut en snartur. Må sjekke opp hva det var jeg hørte der ute. Eller sjekke om det skjer noe hos naboen. Men der skjer det nesten heller ikke noe nå på vinteren. Og da gjelder det å komme seg fortest mulig inn igjen. Det synes nok mor også. For en våt berner sennenhund er jo nokså våt da.
Så en dag satte hun i gang med planker og sag. Jeg lurte veldig på hva hun skulle nå. Om hun skulle forsøke å slippe en ny planke i hodet på meg eller... Men det var ikke det hun skulle denne gangen. Det tok flere dager før jeg skjønte hva det var vi drev med.
(Klikk en gang på teksten under så blir det stort og lesbart.)

Det startet med at mor laget en liten treplate. Så fant hun frem noe som heter klikker. Den sier KLIKK. KLIKK. Og det betyr godis og ros. Jeg skjønte fort vitsen. Jeg skulle dytte på platen med snuten. For når jeg gjorde det, så fikk jeg ekstra god godis og atpå til skrøt mor voldsomt av hvor flink jeg var. Først hadde hun bare treplaten på en liten stang som hun holdt i hånden. Senere laget hun hus til stangen. Men jeg skulle fortsatt bare dytte på treplaten. Det neste var at hun tok med huset ut hver gang jeg eller vi skulle inn. Så måtte jeg dytte på platen mens mor holdt det lille huset mot veggen. Først da kunne vi gå inn. Neste del var at mor skrudde huset fast på veggen. Og fortsatt fikk jeg ikke lov til å komme inn før jeg hadde dyttet med snuten på platen. Den dagen gikk vi en lang tur. Og været var bra. Så da liker jeg veldig godt å ligge ute en stund etter turen.Mor gikk inn og der lå jeg da. En lang stund. Og ingen mor kom for å se etter meg. Da tenkte jeg at jeg fikk prøve å dytte på den der platen. Så kanskje det skjedde noe. Og det skal jeg si at det gjorde. Mor kom med en eneste gang. Hun klappet meg og skrøt av meg og fant frem de beste godisene vi har.
Så nå ringer jeg på inne bjellen hver gang jeg har lyst på litt snop.
Da slipper mor meg ut, og så kan jeg bare ringe på døren. Vips så kommer mor og henter meg. Og da får jeg altid en godis fordi jeg har vært flink og ringt på. For da mor stoppet å gi snop, stoppet jeg å ringe på døren. Er da ikke helt dum heller. Tenkte nok at da ville hun finne frem godteboksen igjen. Selvsagt stemte det.
Greiere for mor det at jeg ringer på, enn at hun stadig må gå å kikke etter om jeg vil inn igjen.

NB. For å se i fullskjerm. Start videoen og klikk så på symbolet etter de blå strekene nederst i høyre hjørne.

03.03. 12 Litt om vinteren og hva orkanen Dagmar utrettet.

Nå er vi på gang igjen her tror jeg. Men det er ikke alltid like greit. For av og til roper mor på plass og kom her og snakker om at jeg er flink jente. Men når jeg kommer, så skal jeg ikke komme allikevel. Da får jeg beskjed om at: Neida , det gjelder ikke nå. Bare gå og legg deg igjen, sier hun. Og så roper hun på meg på nytt igjen. Så hva skal en stakkars liten hund tro til slutt. Men det er nok det der PC-dyret som hermer etter henne og driver og roper, tror jeg. Og da har jeg det skikkelig vanskelig fordi det snakker helt likt med mor. Det hermer stemmen hennes og alt det hun bruker å si.

NB. For å se i fullskjerm. Start videoen og klikk så på symbolet etter de blå strekene nederst i høyre hjørne.